Ny artikkel i lokalavisa

 

IMG_20171205_074539.jpg

Siden begge døtrene våre er på samme cheerleadingteam faller det naturlig å stille mannsterke opp på forestillinger/show og konkurranser. I helga var vi på juleshow, og igjen lurte styret på om ikke jeg kunne lage en sak. Som sagt, så gjort, og på tirsdag kom det i e-avisa.

Jeg må innrømme jeg helt klart kunne levd med å jobbe hjemmefra på denne måten. Sitte og skriblerier på dataen med en nøytralt kopp kaffe tidlig om morgenen før de andre har våknet….

Ganske deilig, faktisk!

IMG_20171207_083757.png

Artikkelen er åpen for alle på http://www.avisa-valdres.no

Reklamer

Med æren i behold

FB_IMG_1511391057543

Eldste jenta begynte på cheerleading i høst og var med på sitt første stevne for litt siden. Jeg kjenner jeg er umåtelig stolt, på en måte jeg ikke har vært når hun har holdt på med andre fritidsaktiviteter. Jeg kan sikkert skylde på ammetåke og hormoner på villveie, men jeg satt med tårer i øynene under hele oppvisningen. Lillesøster ble også mektig imponert, og nå har også hun begynt. Dette ser jeg frem til!

Jeg skrev en artikkel om turen, og den ble trykket i lokalavisa uken etter- det ble jeg også en anelse stolt over (riktignok ble jeg ikke tårevåt av det, da).

NaNo-oppdatering

Med bare en dag igjen av NaNoWriMo blir jeg nødt til å innse at jeg ikke får fullført denne gangen. Det har rett og slett blitt for mye annet. Jeg føler likevel jeg forlater skuta med æren i behold, for jammen har jeg forsøkt i det lengste!

Resten av uka tar jeg skrivefri, bare for å omstille meg og gi hodet en velfortjent pause. Neste uke dedikeres til omskriving av Havets Dronning-manuset mitt, før det sendes ut til testlesere. På nyåret kommer coveret, DET gleder jeg meg til!

Planen nå er utgivelse i April 2018. Nærmere dato og informasjon om dette kommer når de siste detaljene er på plass! Ting skjer også på annet hold, se for eksempel her: Fjærpennen Forlag

NaNo-forberedelser

Å, vel, det er ikke alltid ting går som planlagt når man har tre barn, mann, hund og øvrig familie med alt det innebærer. Uansett, jeg lovet å si noen ord om hvordan jeg forbereder meg til NaNoWriMo.

Steg numero uno er å finne ut HVA og HVILKEN.

Hva vil du skrive = hvilken historie.

Jeg er en slik type som egentlig ikke har en fast sjanger. Jeg leser og skriver hovedsakelig krim og fantasy, med alle de underkategoriene det innebærer. Grøss, thriller, dystopi, high-fantasy, mysterier, you name it. Jeg finner også på å skrive historier for barn, men da går det mest inn under fantasy på en eller annen måte.

I tillegg har jeg også alltid minst tre historier i hodet på en gang, så det er ikke bare lett å bestemme seg for hvilken historie jeg vil fokusere på. Det er et spørsmål om å velge den tydeligste stemmen.

Stemmen, sier du? Alle historier har sin egen stemme, og ofte begynner de litt i det små, med å gi små glimt av en historie, kanskje en spesiell hendelse, en dialog eller lignende. Andre ganger smeller mesteparten av plottet rett i deg og krever å bli forløst.

Som regel er det en form for mellomting, i hvert fall hos meg, men når jeg skal inn i et prosjekt som NaNo går jeg for den stemmen som har formidlet seg tydeligst.

I år er det historien jeg egentlig skulle skrevet i fjor. Det er et litt vondt prosjekt, for denne historien har hatt det med å dukke opp når livet har vært litt hardt og vanskelig. Siden den siste tide har vært akkurat det er det ikke overraskende at det er nettopp denne historien som har trengt seg frem.

Neste steg er alltid en splitter ny notatbok. Om du velger ei skriveblokk med linjer (eller uten) fra Kiwi, eller føler deg mest inspirert i en gotisk mønstret snasen sak fra bokhandelen, eller et nytt dokument i Excel er ett fett så lenge du starter med blanke ark.

Og her kommer nok det som skiller alle forfattere fra hverandre, for her er alle forskjellige. Noen skriver nøye ned alt fra hudfarge på alle karakterer til små og store hendelser. Tidslinjer utarbeides nøye, og lite er overlatt til tilfeldighetene. Andre starter med den første bokstaven og fortsetter med resten. Noen hopper frem og tilbake i historien og syr sammen til slutt. Andre igjen har en kombinasjon av alle eller noen av disse måtene.

Som du skjønner er det mange måter å skrive en historie på, faktisk mener jeg det er like mange måter som det finnes forfattere. Minst.

Personlig har jeg ofte bilder av flere av scenene i historien i hodet, og skriver meg frem til dem. Jeg oppdager at karakterene mine brått gjør ting jeg ikke hadde forutsett, og det er så utrolig spennende og morsomt!

Notatboken min fyller jeg til å begynne med, med stikkord om disse scenene, og deretter tanker og ideer etter hvert som prosjektet skrider frem. Derfor liker jeg best å notere med penn og papir, for det blir ofte mye streker og adspredelser underveis. En mer, tja, organisert person ville nok sikkert gjort det annerledes, men dette fungerer for meg.

Så da er jeg i grunnen i gang. Jeg liker å ha det litt løst og fritt, slik at ordene og tankene kan strømme som de ønsker. Andre trenger kanskje litt fastere rammer for å få det til å fungere.

Nå er vi på dag 3, og jeg er fremdeles i rute!

National Novel Writing Month

November har kommet. Årets nest siste måned. Kulden har kommet sigende, og snøen har kommet. Riktignok har den også mer eller mindre forsvunnet igjen, men hvert øyeblikk har gamle kong Vinter fått overtaket i det årlige slaget. Mange måneder med snø og is ligger foran oss, men nå er det altså November.

For en skarve forfatterspite er November en spennende måned. Nå er det nemlig National Novel Writing Month, også kjent som NaNoWriMo.

Hva er så dette, spør du kanskje. Jo, NaNoWriMo er et internasjonalt skriveprosjekt. Det går ut på å skrive 1667 ord hver eneste dag i 30 dager, for å nå målet på 50 000 ord i løpet av November.

Det er fullestendig gratis å melde seg på, man registrerer rett og slett bare en bruker på nanowrimo.org og melder på prosjektet sitt.

Underveis kan man vinne ulike trofeer. Man oppdaterer ordtellingen daglig (eller ukentlig, eller når man føler for, egentlig), og på slutten av måneden limer man inn teksten for en ordtellings-validering. Har man da nådd målet er man en vinner.

Mange bruker måneden til egne prosjekter, for eksempel å skrive mange noveller, flere korte bøker, eller på det ene, store prosjektet man har tenkt lenge på.

Selv er jeg påmeldt med samme prosjekt som i fjor. Av ulike grunner kom jeg aldri ordentlig i gang da, og nå har historien uansett endret seg såpass at jeg begynner på nytt nå.

Første November teller jeg 1680 ord, altså er jeg i rute fra starten av, noe som selvsagt alltid er positivt.

Denne boken er jeg litt usikker på hvordan jeg skal plassere rent sjangermessig, men det er en fantasyroman. Hvilken underkategori, derimot, blir verre. Den er en anelse mørk, men dystopisk er den ikke.

I morgen skal jeg skrive noen ord om hvordan jeg har forberedt meg på NaNoWriMo.

God natt, alle!

  •  Karoline

Where were you when the world stoped turning…

…that September day.

Alan Jackson har egentlig ord for det meste. Selv om disse egentlig handler om da tvillingtårnene falt føles det ganske riktig for meg også.

Et lite øyeblikk stoppet verden, men bare for meg og mine. Resten av verden går som normalt. Jeg vet den sakte vil begynne å snurre igje nfor oss også, til den atter har gjennopptatt sin vante hastighet.

Men enn så lenge går den saktere for oss, slik at vi skal få tid til å forstå, tid til å kjenne på livet uten deg.  Det var så mye jeg skulle snakket med deg om, men det var jo tid. Kunne ta det senere. Brått fantes det ikke noe «senere». Det fantes ikke lenger noe deg.

Når disse dagene er over, når det blir tid til å puste igjen, skal jeg ta meg en fjelltur, eller kanskje en fisketur. Det var det du ville gjort. Da får jeg kanskje tatt farvel på en måte som er riktig for meg. Kanskje N og T også vil være med? Vi får se.

Hvil i fred, pappan min ❤

Screenshot-2017-9-27 Karoline Sveen ( karoline_r_s) • Instagram-bilder og -videoer.png

Jeg håper musikken spiller høyt og fisket er godt der du er nå…

Råmanus er ferdig- hva nå?

Dette innlegget skulle kommet i går, lovet jeg på Instagram, men husets lille sjef hadde andre planer, så jeg håper å gjøre det godt igjen ved å legge det ut tidlig (det er jo lørdag, alt før klokka ni er vel tidlig da, eller?)

Endelig er manuset ditt ferdig. Alle de tusenvis av ordene dine er sirlig ført ned og danner en historie. Din historie! Det er en fantastisk følelse å sette siste punktum. Kanskje man til og med føler det litt ambivalent. Hva, nå, liksom?

Jo, nå starter den utakknemmelige, vanskelige jobben. Du trodde det var vanskelig å skrive et fullstendig manus? Bare vent til omskrivingen begynner! Har du hørt uttrykket «kill your darlings»? Det skal du gjøre nå.

OK, omskrivingen går ut på at du først har lagt bort manuset ei stund, slik at du ikke har det like ferskt i minne. Så leser du gjennom det. Jeg pleier å rette opp i feil jeg finner underveis, slik som tegnsetting og ordfeil. Men den egentlige jobben er å skrive om setninger og avsnitt, ja selv hele sider og kapitler. Ikke bare skrive om, faktisk, men fullstendig destruere ordene dine. Noen ganger bytter du ut med nye ord, andre ganger blir det du har slitt slik for bare… Borte… Denne prosessen går man gjerne gjennom mer enn en gang. Selv holder jeg for øyeblikket på med å bytte plassering av et helt kapitel, og det innebærer nødvendigvis en del forandringer i både de forgående kapitlene og de som kommer etter, ellers vil det jo bli fryktelig rart å lese. Lykke til!

Korrektur og språkvask

Får du manuset antatt hos et etablert forlag trenger du som regel ikke ofre korrekturlesning og språkvask de store tankene, den jobben tar de for deg, men skal du gi ut på egenhånd er disse to punktene ytterst viktig å få med seg.

Egenpublisering har pleid å ha et dårlig rykte. Ikke uten grunn, da folk har lagt ut tekster fullstendig ukritisk, fulle av grove feil og mangler. Dette prøver indiesamfunnet nå å gjøre noe med. Egenpublisering trenger ikke være dårligere enn «proft» utgitte bøker, men gir du ut selv har du et ansvar for å gjøre det ordentlig. Husk at dette er både for deg og din egen kredibilitets skyld, og på vegne av alle andre indieforfattere som jobber hardt for akkurat dette selv.

Korrektur går ut på å rette opp i setningsoppbygninger, orddelingsfeil, grammatikk og lignende.

Eksempler på feil som går igjen: Da/Når, Et/Ett, Tør/Tørr, Værre/Verre (hvem er riktig, tror du?), Og/Å

Språkvask går ut på å gi teksten en god flyt. Her stryker man overflødige ord og tegn, blant annet.

En del av dette kan du nok sikkert gjøre selv, men det kan være veldig lurt å få noen andre til å gjøre dette. Selv om man skulle være skikket til å foreta en ordentlig korrektur har man altfor lett for å se seg blind på egen tekst.

Løsningen her vil være å få noen til å gå gjennom teksten for deg. Kanskje kjenner du noen som er villig til å gjøre det for en gjentjeneste, men ellers er svaret å betale noen for dette. Boldbooks har en flott oversikt over folk som tar på seg ulike tjenester.

Som du ser er ikke arbeidet med teksten ferdig etter siste punktum. Etter min mening er det viljen til å gjennomføre omskrivingen og det påfølgende arbeidet som skiller en drømmer og en forfatter.

Når det er sagt: Lykke til! Dette er utrolig spennende, selv om man kan føle seg litt motløst i ny og ne. Stå på!

20170919_145634_1505968120262

Søvnløs i Valdres

Det er en slik dag hvor alt du klarer å tenke på er hvor raskt du kan få lov å legge deg igjen. Problemet med det er at det er et annet, lite menneske der som styrer søvnen din.

Jeg skal ikke klage, junior er utrolig rolig og bedagelig av seg. Nå har han en periode hvor det eneste som gjelder er mor og mors matfat. Han kan sove i lange evigheter så lenge jeg ligger ved siden av ham og tilbyr fri bar, men er jeg så syndig å reise meg, du vet, for å ta en tur på toalettet eller spise eller andre slik mindre viktige ting, så tar det maks ti minutter før han krever min tilstedeværelse igjen.

Nå skal han heller ikke sove i sin egen seng, og selv om det koseligste i hele verden er å sove ved siden av ham er det ikke fritt for at min egen søvnkvalitet minsker. Egentlig er jeg ikke sikker på om jeg sover på ordentlig i det hele tatt, men jeg antar drømmene mine betyr at jeg gjør det. Selv om de er syke, syke, syke. Den ene drømmen tror jeg forresten kunne blitt en morbid thriller. Kanskje jeg burde notere det jeg husker…

Vel, vel, kaffe er visst en nødvendighet i dag. Jeg velger ikke å ha altfor mye på planen i dag, da jeg er susete nok fra før av, om man ikke skal legge søvnløshet på toppen av det i tillegg. Tankene rundt sideprosjektet mitt begynner å ta form, jeg må bare avgjøre hvor mye jeg skal gjøre ut av det. Illustrasjoner? Mer enn bare ammetåke-hendelser? Det er litt å tenke på, men jeg tror dette kan bli morsomt å sysle med fremover. Ellers har jeg begynt å tenke på cover til manuset jeg skriver om nå, og jeg lurer på hva jeg skal gjøre med barneboken jeg fikk tilbakemelding på. Og så kommer dåpen på toppen av dette. Kanskje det er like greit å ta natten til hjelp likevel!

20170919_145729_1505968119856

Slik får man både pratet med junior og skrevet litt mellom slagene. Søtnosen kan bli tilgitt hva som helst når han pludrer og smiler slik som her!